Vår i Bozeman

Jeg må innrømme at det er ganske deilig med vår! Nå har vi hatt noen flotte dager med godt over 20 grader på dagen og shorts og singlet er antrekket.  Nabogutten, Kieran 4 år, startet sin fotballkarriere denne uka og var over og viste meg sine nye fotballsko.

I helgen lånte jeg landeveissykkelen til Jostein og var på 4.5 mil sykkeltur med de spreke mamma'ene i BSF (Bozeman Ski Foundation). Vi syklet i Hyalite Canyon inn til Hyalite reservoir. Veien inn i dalen er stengt for biltrafikk til 15. mai og fantastisk flott for sykling selvom det er oppoverbakke i 10-15 km inn til enden av veien. 500 meter fra toppen røk den ene pedalen min og den var ikke mulig å reparere. Det var festlig, ikke mulig å bli hentet og det var heller ingen telefonforbindelse der inne. Det endte med at jeg satt på sykkelen og trillet ned bakkene og løp der det var flatt til jeg var ute av dalen. Etterpå løp jeg med sykkelen i hånda langs veien til jeg møtte den ene mamma’n som hadde syklet hjem og hentet bil for å plukke meg opp. Det ble litt av en treningstur!

På mandag hadde jeg en lang løpetur på nye turstier. Det er så flott når du kommer litt opp på åsryggene for det er bare gress og utsikt til fjell på 3000 moh i alle retninger. Jeg blir ikke mett av den utsikten - det må være en av de fineste stedene å være på løpetur. Markblomstene begynner å komme opp og etter noen dager med varmt vært er det nå grønt overalt. Vi har til og med klippet gresset i hagen.

Fra inngangspartiet ved huset vårt

Baldy Mountain er det nærmeste fjellet for oss, og jeg har lenge studert det og sett om det var mulig å komme seg opp etter vinteren. Igår tok jeg sjansen og la avsted. Desverre ble jeg stoppet etter 2 timers klatring oppover av snøen på en slette rett før de siste bakkene opp til toppen. Her var det så mye snø at jeg sank til knes og da var shorts/singlet og tursko litt dårlig antrekk.  Jeg kommer tilbake om 2-3 uker - så var det bare å nyte utsikten denne gang. Ganske så ensom var jeg også her oppe -jeg håpet bjørnen holdt seg unna!

 

Baldy i det fjerne

Ellers begynner det å bli mer liv i byen også. Jeg trenger en hårklipp snart, men jeg tar den ikke her. 10 dollar for en hårklipp gjør meg umiddelbart mistenksom! Det minner om Marin Andersen, barbereren på Eidsvoll Verk da jeg vokste opp - han snakket og snakket og det var ikke mye hår igjen på de som kom ut derfra!

Lunsj her er mer aktuelt. "Food Garage" har fått ut bordene og midt på dagen kryr det av folk. Deilig å sitte ute igjen.

Cowboyjenta Anine

Anine har vært ute på foto-shoot i omgivelsene i Bozeman. Skikkelig cowboyjente!

Sedona, Arizona 16-19.april 2012

Ei av turvenninnene mine i Bozeman, Ruti, bor store deler av vinter/vår i Arizona siden det her er mye varmere og lite med snø. Da hun lurte på om jeg ville komme på besøk for å gå fjellturer der, var jeg ikke tung å be.

Allegiant Air flyr til Phoenix og Ruti plukket meg opp der. Etter en god lunsj og to timer i bil var vi i Sedona. Dette er "Red Rock Country" og fantastiske fjellformasjoner dukket opp overalt. Det ble en liten ettermiddagstur i strålende vær.

Neste morgen var vi klare til å gå til Bear Mountain kl 0900. Det ble skikkelig varmt på dagen så det var best å starte tidlig. Det var uvant å komme rett fra snø til 25-30 plussgrader og solskinn. Etter at jeg bestilte flybilletten min, var Ruti uheldig og falt og brakk håndleddet, så hun kunne ikke være med på alle turer, men jeg ble sendt avsted. Trass i høy solfaktor fikk skuldre og armer i overkant dose med sol! Mange forskjellige kaktuser blomstret oppover fjellsiden og utsikten til "Red Rock Country" var formidabel!

Gradestokken viste stadig høyere antall grader utover i uka. Onsdag gikk turen til Munds Wagon og Schnebly Hill, en varm 5-timers tur i 25-30 varmegrader. Ruti var med på deler av turen for terrenget var ikke så bratt som Bear Mountain, og mens jeg gikk til topps, leste hun bok og slappet av ved "Merry go round". Deilig med en kald brus og en cappuchino i den lille byen Jerome ettter den turen. Vi "ragget" opp til byen i Ruti's cabriolet!

 
Om kvelden ble det en deilig middag på meksikansk restaurant. Restauranten var så populær et vi måtte stille i kø 30 min før den åpnet for å være sikker på å få plass. Ruti og en venninne av henne var drevne på dette, så de stilte likegodt med et glass champagne til hver mens vi stod i kø!

Siste dagen tok vi turen til Wilson Mountain. Ruti var med på noe av turen mens jeg tok 5 1/2 times tur. Jeg må innrømme at jeg var livredd for klapperslanger i det knusktørre "kaktus-terrenget"! Heldigvis så jeg ingen klapperslanger men derimot denne "karen"  (Arizona Coral snake).  Vet ikke akkurat om jeg syntes det var så mye bedre!

 

Ellers var det en flott tur med 1200 meter stigning. Oppover mot toppen var det et vilt skogsterreng preget av skogbrann for 4 år siden, men også fine områder med mye blomster