Kjøreturen fra Bozeman til Banff var lang (10.5 timer uten annet enn tissepauser). Det er prærielandskap i evigheter før man kommer til Canada-grensen og det betyr flatt, flatt, flatt!
Vi bodde de to første nettene på ungdomsherberget i Banff sammen med en haug ungdommer. Jeg delte en smal seng med en av BWAG damene, så søvnen ble ikke altfor god......... Kanskje jeg er blitt for gammel til dette?
Første dag på ski gikk fra Mt. Norquay (alpinanlegg) i Banff mot Elk Lake. Det var bratt og trangt ned igjen og gruppa spredte seg litt ut. Det har delvis være en tålmidighetsprøve for meg å gå i følge med de andre hele veien på turene for selvom damene er ganske spreke så GÅR de på ski og i hver lille motbakke er det på med feller. I bratte nedoverbakker tar de av skiene og går på beina! Det går dermed rimelig sakte! Jeg ventet lenge på P-plassen før de neste kom, og så viste det seg at vi manglet eldstemann på turen, Mary. Hun hadde gått midt mellom to grupper og tatt feil i et kryss. Siden det begynte å mørkne og det var 20 kuldegrader, var det på med skiene for min del for å dra ut på leting. De andre var utslitte! Heldigvis endte det godt da jeg møtte preppe-maskinen i det nederste alpinanlegget der Mary selv hadde skjønt hva hun hadde gjort, kommet seg til nederste alpinanlegg og ropt om hjelp så hun var blitt plukket opp og fikk skyss hjem!
Neste dag var det først gåtur til Johnston's Caves med mange flotte frossne fosser.
Deretter dro vi til Lake Louise. Her ligger et eventyrslott av et hotell med en utsikt man bare kan drømme om.Vi tok ettermiddagsturen over sjøen til "Plain of six glaciers" midt oppe blant isbreene. Nedkjøringen i skumringen med utsikten til hotellet som lå i solnedgang var bare som Soria Moria! Utenfor hotellet var det laget mange flotte isskulpturer. Det gjøres hvert år og med ulike temaer.
Turen gikk videre vestover til den bittelille byen Field der vi bodde resten av oppholdet på et lite "hostel". Derfra dro vi på dagsturer. Første tur gikk til Lake O'Hara i bitende kulde. Vi laget bål i en hytte deroppe for å orke å stoppe for lunsj og allikevel var alle temmelig stive av frost eter kort tids stopp.
Neste dag var det tur til Wapta Falls, noen mektige fossefall som var nesten frosset til. Lunsjplassen på toppen av fossen var slett ikke den verste plassen jeg har spist på! Halvparten av damene hadde hviledag så denne dagen var vi bare 4.
Så kom min favoritt blant alle turene, Mosquito Creek. Det var et lett lag av nysnø og vi fulgte sporene til en "mountain lion" i mange kilometer - spennende! Vi gikk helt opp til Molar Pass og hadde en fantastisk nedkjøring i åpnet lende i puddersnø der vi svingte oss akkurat der vi ville. Etterpå svingte vi mellom trærne nedover langs bekken i flere kilometer. Joho!!!!!!!!
Vi har laget nydelge middager hver kveld på hostellet. Damene i BWAG er supersunne og ekstremt opptatt av kosthold og helse, så det blir litt i meste laget for en stakkars nordmann å høre om organic food, spirer og bønner, proteintilskudd, nøtter og rosiner, grove havregrøter, "grass fed hamburgers", vegetarmat, soyamelk, chai te osv. i ei hel uke. Om morgenen og kvelden lå damene strødd på gulvet med yoga og meditasjon. Jeg koste meg med boka mi og et glass vin i sofaen!
Joda, det var flere som tok et glass vin, så helt utenfor var jeg ikke, men jeg har skjønt at her i USA er det enten eller (fanatiker eller totalt uinteressert i kosthold/helse)! Ellers spilte vi kort og hygget oss!
No comments:
Post a Comment