Vårtur på beina ved Madison River

Årets første tur på beina med BWAGs var på tirsdag denne uken. Vi satte kursen 30-40 min vestover til Madison River der det alltid er lite snø og nå var det ingenting. Dette området er normalt knusktørt om sommeren og det vokser kaktuser og tørt gress oppover heiene. Derfor er det fint å gå der nå før klapperslangene våkner til live. Da vil jeg helst ikke gå der!

Ted Turner eier enorme landområder i Montana, så også i dette området. Allemannsretten er ikke oppfunnet i dette landet, og skilter med "Private property - no trespassing" finnes overalt. Damene var opptatt av å ikke gå inn på TT sitt område for da kan du få bot på USD 500. Han har vakter som passer på at du ikke krysser de alltid ordentlige gjerdene. For en nordmann høres det rimelig sprøtt ut at du skal måtte betale 3000 kr i bot for å gå inn på en rikings eiendom i villmarka, men,men.................

Vi klatrert opp på toppene av åsryggene og hadde super utsikt til fjellene omkring. Spennende å se over til  en svær "Buffalo jump" like i nærheten. Dette var måten indianerne drepte buffalo på, de drev dem utfor en svær klippe. Tankene går til "Løvenes konge"!

Postman Pat

Om det ikke er Postman Pat vi har her i nabolaget så ligner det iallefall......

Lørdagslunsj med mine to barn

Deilig lørdags-lunsj med mine to barn på Cateye cafe.

Bridger Bowl

Idag ble det skidag i Bridger Bowl skisenter, ca. 1/2 times kjøring fra Bozeman. Supert vær, solskinn og rene påskestemningen. Anine og jeg holdt ut helt til stengetid og da verket det i både rumpe og lår!
Vi prøvde de fleste løypene i løpet av dagen. Det ble ganske "slush" i solskinnet etterhvert, men ellers var det lite å klage på!

Vår og søppel

Hver vår når snøen forsvinner, tyter det fram med søppel langs veiene. Utrolig at det skal være sånn, men det er viss umulig for mange mennesker å ta med seg søpla si hjem eller til nærmeste søppelkasse. Kanskje har vi noe å lære i Norge fra USA? Her står det skilter langs alle hovedveiene med følgende tekst:

Det betyr at en familie/organisasjon/klubb/forening har påtatt seg ansvaret for å holde angitte veistrekning fri for søppel!  Det ser ut til å vike veldig bra - sjelden søppel å se her!

På skoletur til Washington DC

Forrige uke var Anine på skoletur til Washington DC. Ikke noe småtteri akkurat å fly tvers over hele USA på skoletur. I månedsvis har det vært forberedelser i form av ekstra undervisning, essays, jobbing for å tjene penger, foreldremøter osv. "Springbreak" ble brukt til selve reisen der 40 elever og 3 lærere dro avsted.

Programmet var intensivt. Hør bare:
Tirsdag: Avreise Bozeman, en liten orienteringsrunde med buss etter ankomst, Pentagon memorial, Air Force memorial
Onsdag: White House area, Lafayette Park, Ellipse, FBI tour, Library of Congress, Supreme Court, Capitol Building, Smithsonian Institution, Natural history of American history, Embasy row, National Cathedral, Presidential memorials, FD. Roosevelt and Jefferson, Marthin Luther King Memorial.
Torsdag: Arlington National Cementery, Pentagon City Mall, Holocaust Memorial Museum, Smithsonian Institute National Archieves, Iwo Jima Memorial, Alexandria Ghost tour through Old Town Alexandria
Friday: Manassas (Bull Run), Steven F. Udvar-Hazy National Air & Space Museum, Newseum, Ford's Theatre and Petersen House, Vietnam, Lincoln, Korean and World War II Memorials
Saturday: Mt. Vernon, Old Town Alexandria driving tour, Smithsonian Institution - National Air & Space, flight home


Noen som lurer på hvorfor den ene etter den andre kom av flyet og så rimelig utslitte ut?
Når man i tillegg vet at 4 jenter delte rom og de skulle dusje, skravle osv. før de kom i seng, så ble det ikke altfor mange timer søvn pr. natt.

Washington DC bød ellers på vår og kirsebærblomstring. De hadde en fantastisk uke og for Anine er det en opplevelse for livet! Da får man ta med seg på kjøpet en forkjølelse og en dag ekstra hjemme fra skolen etterpå for å hvile ut!

Vinter eller vår?

Forrige uke løp og syklet vi i T-skjorte og shorts i Minneapolis i mer enn 20 plussgrader. Igår fikk vi 50 cm tung nysnø her i Bozeman by og mer i fjellene. Idag tidlig var det 12 kuldegrader men det steg utover dagen og endte vel på 5 plussgrader. Ikke godt å vite om det er vinter eller vår.

Skituren idag med BWAGs gikk i Bear Canyon i fullt vinterlandskap. Det var en tung jobb for den norske brøytemaskinen (=meg) idag, så jeg ble god og svett. Nydelig landskap og flott utsikt på toppen. Idag var gjengen glade for å ha med en gammel orienteringsløper. Alle, dvs. ca. 10 stk, bortsett fra meg, mente vi skulle gå den ene veien og jeg insisterte på den motsatte. De ga seg først da jeg dro opp kompasset. Takk og pris for at det var med i sekken for ellers hadde vi satt kursen rett sørover mot Yellowstowne-parken istedet for nordover ned canyonet. Alt  blir veldig likt når man går på kryss og tvers der ingen har gått!

Minneapolis/St. Paul 13-16. mars 2012

Med "springbreak" på skolen/universitetet og Anine i Washington DC på skoletur og Martin på hyttetur i Big Sky, kastet "gamlingene" seg rundt og bestemte seg for å besøke amerikanske venner, Sarah og Jack, i Minneapolis/St. Paul. Vi møtte våren og hadde dager med godt over 20 varmegrader. Det var utrolig deilig!  Effektive som vi er, var vi på sykkeltur omtrent 1 time etter at flyet landet første dag rundt Lake of the Isles, Lake Cahoun og Lake Harriet, deretter langs Missisippi. Vi avsluttet med deilig lunsj på en lokal kafé etter 2 1/2 times sykling. Middag om kvelden på vietnamesisk restaurant med spennende og god mat.

Onsdag tok våre venner fri fra jobb og vi kjørte sørover på tur langs Missisippi for å se på de mange fiskeørnene. På amerikansk vis spiste vi frokost ute på restaurant, gikk på tur opp på utsiktspunkt over Misisippi, tok vårens første utepils og hadde lunsj-picknic med baguette, ost og spekepølse i en park med flott utsikt.

 

En dag måtte vies til shopping siden vi tross alt bodde 10 min kjøring fra Mall of Amerika, amerikas største kjøpesenter. Etter en joggetur på Pike Island om morgenen var vi klare til innsats og her kreves virkelig innsats. 540 butikker, en haug med spisesteder og innendørs fornøyelsespark krever sin mann/kvinne. Her kan man f.eks. kjøpe brudekjolen sin i en av butikkene, gifte seg i kapellet inne på senteret, ta bryllupsmiddagen på en av de mange restaurantene og bryllypsreisen i berg-og dalbanen. Effektivt! Senteret åpner tidlig om morgenen, lenge før butikkene, så folk kan ta treningsturen sin rundt inne på senteret. Det blir jo mange kilometer hvis du tar alle etasjene!  Det ble mange bæreposer etterhvert, så vi gjorde iallefall vårt til at amerikansk økonomi skal holde seg oppe! Dagen ble avsluttet med deilig grillmiddag på ute-terassen til våre venner. Virkelig sommer!

Fredag tok Jack oss med på visning i Minneapolis. Vi ruslet rundt i byen, langs elva og fikk oversikt over stedet. Jostein "gikk amok" i Brooks Brothers (hans favoritt skjortebutikk), men siden det sannsynligvis er to år til neste gang han føler at han trenger noe klær, så regner jeg det som vel anvedt tid og penger! Middag på italiensk reaturant og sent fly hjem til Montana. Perfekt opphold på alle måter!

"The Nationals " i langrenn, Soldier Hollow, Utah

Da er det amerikanske mesterskapet i langrenn unnagjort. Anine dro til Soldier Hollow 1 times kjøring sør-øst for Salt Lake City sammen med klubben forrige fredag og kom først hjem ikveld søndag. Jostein og jeg dro nedover forrige søndag og kom hjem igår.

Det har vært en flott uke. Strålende solskinn hver dag, kaldt om morgenen og 15 plussgrader utpå dagen, med andre ord ganske utfordrende for smørerne! Arenaen er veldig flott fordi det ikke er trær så du som tilskuer kan stå og se løperne hele 5 km løypa. Jostein og jeg fikk kjenne på at vi var ca. på 2000 moh. og mye lengre sør enn Norge. Vi tilbrakte første dagen ute uten solkrem fordi vi ikke tenkte på at sola var så sterk og var som tomater i ansiktet om kvelden.  Jostein har skiftet "ham" i ansiktet!

Anine tilhører "kretsen"  Intermountain og alle løperne her har bodd sammen i leiligheter. De hadde egne smørere, lagledere, kokk og alle har like drakter/luer. Ganske kult å få gå på ski med det amerikanske flagget på dressen da!  Vi foreldre fikk ikke ha kontakt med løperne før rennene og langt mindre nærme oss skiene. Det å ikke ha kontroll på smurning, rilling, sliping osv. på skiene til Anine har vært tøffe greier for Jostein. Det ble vel ikke bedre av at vår region ikke hadde full klaff med dette på de to første rennene! Du kunne se at løperne hadde dårlig glid og det var ikke så bra!

Anine har konkurrert i J2 dvs. sammen med de som er 15-16 år så det var tøffe greier. OL løypene fra OL i Salt Lake City i 2002 er heller ikke noe å spøke med. "Hermod's Hill" var beryktet den gangen. Den gangen var stort sett en mann som suste opp der i full fart og han gikk ikke akkurat på brunost og knekkebrød som ei venninne sa (Mülegg).  Den bakken var ikke blitt mindre bratt, og nedkjøringen etterpå gikk "så det grein" for de som startet tidlig om morgenen.  5 km her var harde greier og slik at mamma'er helst lukket øynene før nedoverbakkene.

Mandag var det sprint klassisk og Anine kom seg videre til kvartfinalen der hun ble nr. 3 i sitt heat. Hun gikk ikke videre som "lucky looser" siden hun ble nr. 25 i prologen. Det var nære på, men uansett en flott prestasjon å bli nr. 15 totalt.  Onsdag bar det 5 km skøyting fellesstart og da ble det litt i hardeste laget så Anine endte rundt nr. 40. Fredag på 5 km klassisk enkeltsstart holdt hun flott tempo og det holdt nesten til mål. Hun var nr. 13 da det gjenstod 100 meter av Hermod's Hill pluss nedkjøring til mål, men da var det nok jamt slutt på kreftene så på noen få meter tapte hun mange plasser og ble nr. 22.  Lørdag ble moroa avsluttet med stafett, men siden Anine ikke et amerikansk statsborger, kunne hun ikke gå på et ordentlig lag. Hun ble derfor plassert på 3.etappe på et blandet lag med en jente fra New York og en fra Ohio. 1. etappeløperen vekslet sist og 2. etappeløperen vekslet uendelig langt bak nest-siste lag (mange minutter), så Anine gikk et solo-løp helt for seg selv men tok det med godt humør.

Det blir nok mange nye venner på Facebook etter denne uka. Hyggelig å se at det sosiale har vært helt supert. Anine hadde absolutt ikke tid til å snakke med oss bortsett fra når det var behov for mere penger!!! Det virket som det var standard blant alle løperne.  Jostein og jeg bodde i et stort hus sammen med andre skiforeldre og alle kunne rapportere om null respons i forhold til kontakt med barna.  Vi supporterne har forøvrig hatt det riktig bra. Sosiale middager, besøk på den lokale "Coffe shop" i Midway, en shoppingdag i Salt Lake City for Mette/møte for Jostein, besøk i Park City og ellers noen jogge- og skiturer.

Vi har ingen rapport å komme med fra siste kveldens bankett og dans, men forstod at det var vellykket. Tipper det ble en bra avslutning og det var iallefall en trøtt jente som kom hjem for et par timer siden.

 Avreise fra Bozeman

 

Stolt mamma

 Den lokale "coffe shop" i Midway

Den lokale "coffe shop" i Midway

Park City