Det har vært en flott uke. Strålende solskinn hver dag, kaldt om morgenen og 15 plussgrader utpå dagen, med andre ord ganske utfordrende for smørerne! Arenaen er veldig flott fordi det ikke er trær så du som tilskuer kan stå og se løperne hele 5 km løypa. Jostein og jeg fikk kjenne på at vi var ca. på 2000 moh. og mye lengre sør enn Norge. Vi tilbrakte første dagen ute uten solkrem fordi vi ikke tenkte på at sola var så sterk og var som tomater i ansiktet om kvelden. Jostein har skiftet "ham" i ansiktet!
Anine tilhører "kretsen" Intermountain og alle løperne her har bodd sammen i leiligheter. De hadde egne smørere, lagledere, kokk og alle har like drakter/luer. Ganske kult å få gå på ski med det amerikanske flagget på dressen da! Vi foreldre fikk ikke ha kontakt med løperne før rennene og langt mindre nærme oss skiene. Det å ikke ha kontroll på smurning, rilling, sliping osv. på skiene til Anine har vært tøffe greier for Jostein. Det ble vel ikke bedre av at vår region ikke hadde full klaff med dette på de to første rennene! Du kunne se at løperne hadde dårlig glid og det var ikke så bra!
Anine har konkurrert i J2 dvs. sammen med de som er 15-16 år så det var tøffe greier. OL løypene fra OL i Salt Lake City i 2002 er heller ikke noe å spøke med. "Hermod's Hill" var beryktet den gangen. Den gangen var stort sett en mann som suste opp der i full fart og han gikk ikke akkurat på brunost og knekkebrød som ei venninne sa (Mülegg). Den bakken var ikke blitt mindre bratt, og nedkjøringen etterpå gikk "så det grein" for de som startet tidlig om morgenen. 5 km her var harde greier og slik at mamma'er helst lukket øynene før nedoverbakkene.
Mandag var det sprint klassisk og Anine kom seg videre til kvartfinalen der hun ble nr. 3 i sitt heat. Hun gikk ikke videre som "lucky looser" siden hun ble nr. 25 i prologen. Det var nære på, men uansett en flott prestasjon å bli nr. 15 totalt. Onsdag bar det 5 km skøyting fellesstart og da ble det litt i hardeste laget så Anine endte rundt nr. 40. Fredag på 5 km klassisk enkeltsstart holdt hun flott tempo og det holdt nesten til mål. Hun var nr. 13 da det gjenstod 100 meter av Hermod's Hill pluss nedkjøring til mål, men da var det nok jamt slutt på kreftene så på noen få meter tapte hun mange plasser og ble nr. 22. Lørdag ble moroa avsluttet med stafett, men siden Anine ikke et amerikansk statsborger, kunne hun ikke gå på et ordentlig lag. Hun ble derfor plassert på 3.etappe på et blandet lag med en jente fra New York og en fra Ohio. 1. etappeløperen vekslet sist og 2. etappeløperen vekslet uendelig langt bak nest-siste lag (mange minutter), så Anine gikk et solo-løp helt for seg selv men tok det med godt humør.
Det blir nok mange nye venner på Facebook etter denne uka. Hyggelig å se at det sosiale har vært helt supert. Anine hadde absolutt ikke tid til å snakke med oss bortsett fra når det var behov for mere penger!!! Det virket som det var standard blant alle løperne. Jostein og jeg bodde i et stort hus sammen med andre skiforeldre og alle kunne rapportere om null respons i forhold til kontakt med barna. Vi supporterne har forøvrig hatt det riktig bra. Sosiale middager, besøk på den lokale "Coffe shop" i Midway, en shoppingdag i Salt Lake City for Mette/møte for Jostein, besøk i Park City og ellers noen jogge- og skiturer.
Vi har ingen rapport å komme med fra siste kveldens bankett og dans, men forstod at det var vellykket. Tipper det ble en bra avslutning og det var iallefall en trøtt jente som kom hjem for et par timer siden.
Avreise fra Bozeman
Stolt mamma
Den lokale "coffe shop" i Midway
Den lokale "coffe shop" i Midway
Park City
No comments:
Post a Comment