Fire årstider på en tur

Igår var det tur i Sues Creek i Paradise Valley, 40 min kjøretur sørøstover fra Bozeman. Dette var dagen for alle mulige antrekk. Her var det behov for alt fra shorts og T-skjorte til fleece, lue og votter og ikke minst Goretex-klær. Vi hadde solskinn, regn, lyn og torden og hagl på størrelse med klinkekuler. Lunsjen ble inntatt godt krøpet sammen under et grantre. Nok en påminnelse om at vi er høyt til fjells og at man aldri skal satse på at "varmen holder ut dagen"!  Det var enkelte som hadde svært kalde hender, men ekstra sokker på hendene gjorde susen!  Dessverre gjorde været sitt til at utsikten ikke ble helt som den kunne vært i dette flott landskapet.  Og i fjellene rundt Bozeman kom det snø, igjen.......!

17.mai

Det var dårlig med hornmusikk og flaggheising i Bozeman på 17. mai. Dagen var selvsagt vanlig skoledag og jobbedag. Litt feiring måtte imidlertid vi nordmenn i utlendighet ha, så på kvelden inviterte vi til spekemat og rømmegrøt, bløtkake og skoleboller. Gro kom med kransekake som hun hadde bakt og pyntet med norske flagg, og en av våre amerikansk/norske venner stilte med akevitt. Anine's skitrener fra Makedonia hadde slips med det norske flagget for anledningen.  Jostein sørget for overføring av nasjonalsangen og deler av barnetoget på PC'n sin - dermed var det en skikkelig 17. mai også her. Været var vel også omtrent som hjemme bare i motsatt rekkefølge. Her var det ganske fint helt til kl 1800 og vi hadde tenkt å sitte på verandaen. Da styrtregnet og tordnet det!

 Vi venter på gjestene våre

 Dragan (Anine sin skitrener) over og kona Bojana under, begge fra Makedonia

 Grethe og Cheyenne

 Gro hadde laget kransekake i anledning dagen

Embla, Anine og Bjørk er klar for marsipanbløtkake og skoleboller

Gutta på tur 2

Martin og kamerat Anders er på "roadtrip" i Calefornia, Arizona og Utah.  Så langt har gutta vært i Zion Nasjonalpark, Las Vegas, Death Valley, Yosemite Nasjonalpark og tilbrakte så noen dager i San Fransisco der de kunne nyte utsikiten over byen fra terassen til en kamerat i San Fransisco. Dette så ikke så verst ut...

  Las Vegas

 San Fransisco

 

 Yosemite nasjonalpark med "The Half Dome" i bakgrunnen

Fra San Fransisco gikk turen videre til Los Angeles med Beverly Hills og Hollywood. 17. mai ble feiret i "Moods of Norway" butikken i LA med gratis vafler og champagne og etterpå på bar.  Ellers har gutta rukket en tur innom Mexico og deretter til Grand Canyon.

Moods of Norway i Los Angeles 17.mai

 Hollywood

 Grand Canyon

Mexico

Nam, nam....

U Swirl har åpnet frozen yogurt sjappe i Bozeman! Gjett hvem som var der?  Farlige greier når man kan dra i håndtaket og fylle begeret selv og så helt til slutt kommer man dit man kan fylle på med frukt, sjokolade, saus, strø, nøtter, "you name it" etter at begeret allerede er overfylt!  Godt var det iallefall og utenpå begeret stod det "The weight is worth it"!

Baldy Mountain 8914 feet (2714 moh)

Dagens mål for Anine og meg var Baldy Mountain ("det skallede fjellet"). Endelig så det ut til at snøen var minket såpass at vi kunne ha håp om å nå toppen.  Det er bratt og langt til toppen, men idag var været flott. Det var relativt kjørlig i lufta, men det manglet ikke på svette da vi startet stigningen. Det var veldig hyggelig med turfølge av Anine.

Etterhvert som vi nærmet oss toppen var det store partier med snø å forsere, Vi var litt spent på om snøen ville bære oss på tilbaketuren, men det gikk heldigvis bra. Den siste stigningen opp er utrolig seig, men utsikten fra toppen er belønning i massevis! Her ser man Crazy Mountains, Absoroka Mountains, Spanish Peaks, Gallatin Peaks og Tobacco Root Mountains fra øst til vest. Nordover ser man hele Bridger Mountain Range. Hele turen tok oss 5t 15 min

 Ved "M"

 Første utsiktspunkt

 Dit opp skal vi!

 Snøpartier på veien

 

Yes, we did it!

Anine skriver seg inn i boka på toppen!

Rock and Roll på bar!

Fredag kveld og Jostein og jeg satte kursen mot Molly Bar! For å si det sånn, det er lenge siden jeg var på et slikt sted! En av våre nye venner her i Bozeman, Lesa, spilller imidlertid i rockeband! Navnet på bandet er "The arrhythmias" og består av minst to kirurger og en sykepleier i 40- og 50-åra! Den ene kirurgen satt med beinet på en kasse etter knekirurgi denne uka! Morsom gjeng og det var ikke noe "geriatri" over spillingen, det rocket skikkelig!

Lesa er mamma til en av gutta i skigruppa til Anine. Veldig hyggelig dame i midten av 40-åra, utdannet profesjonell musiker men tok sykepleieutdannelse etterpå og jobber idag med brystkreftpasienter. I tllegg til å være supersprek på ski og sykkel og et unikum på piano/keyboard, er hun en racer på symaskinen og tar jobber som skredder for butikker i byen.  Snakk om multitalent!

Men alderen innhenter oss visst. Lesa har innsett at livet som rockemusiker på bar er litt hardt siden hun ikke lenger klarer å sove som en rockemusiker til langt på neste dag. Da går helgene lett bort. Dette var derfor avskjedsopptredenen på bar! Vi skal få med oss CD hjem til Norge som minne fra bandet! Kult!

 "The Arrhythmias" med Lesa til venstre

Molly Bar

Tut, tut sier toget....

I Bozeman har vi jernbanelinje nesten gjennom byen. Jernbanen ble bygget for å forbinde de store sjøene i øst med Stillehavet i vest.

"The Northern Pacific Railway (reporting mark NP) was a railway that operated across the northern tier of the western United States. Construction began in 1870 and the main line opened all the way from the Great Lakes to the Pacific when former president Ulysses S. Grant drove in the final "golden spike" in central Montana on Sept. 8, 1883. The railroad served a large area, including extensive trackage in the states of Idaho, Minnesota, Montana, North Dakota, Oregon, Washington and Wisconsin. In addition the company had international lines to Winnipeg, Manitoba, and southeastern British Columbia, Canada. The company was headquartered first in Brainerd, Minnesota, then in Saint Paul, Minnesota. In 1970 it merged with other lines to form the Burlington Northern Railroad. At the end of 1967 it operated 6784 route-miles, not including the 19 miles of Class II subsidiary Walla Walla Valley.

When the Northern Pacific Railway’s first train pulled into Bozeman in 1883, it was greeted by a large parade from the courthouse to the depot, “even though some celebrants were deterred by muddy, unpaved streets on the way to the station,” according to the book, “Railroad stations in the Gallatin Area, Montana,” by William S. Hoy."

 

Toget passerer Bozeman Pass 1939

Jernbanen er fortsatt aktiv idag, men kun til godstransport. Vil du reise med tog som passasjer, må du lengre nord i Montana der toget mellom Chicago og Seattle passerer. Den gamle, flotte jernbanestasjonen i Bozeman er  idag en av byens mest populære restauranter (Montana Ale works).

 

De første ukene etter at vi kom hit våknet jeg hver natt av toget som gikk gjennom byen, men etterhvert har vi blitt vant til lyden. Det er et betydelig "leven" og huset vårt er ikke langt fra jernbanelinja. Toget frakter kull fra Wisconsin i øst til Seattle i vest for shipping til Kina!  Så får man all forurensningen i retur fra kullktaftverkene i Kina! Sannelig en global verden!

Nå om dagen er det stor mobilisering i byen som protest mot å øke togkapasitetet til 40 tog i døgnet. Det er ikke vanskelig å forstå. Hvert tog har over 100 vogner og lastet med kull betyr det at det umulig kan klare å stoppe hvis noe skjer. De kjører relativ sakte gjennom alle byene på veien for det er mengder av overganger uten noen sikring. For å varsle tuter de sammenhengende i minst 5 minutter (veldig høy lyd)  og det tar 5-10 min for et tog å passere!  Trafikken blir selvsagt påvirket av dette. I tillegg er man redd for alt støvet fra de åpne kullvognene.

Middag med "Canadian Rockies"-gjengen

Igår ble jeg invitert på middag på "Sweet Chilli" (thailandsk restaurant) her i byen av gjengen jeg var på tur med i vinter til "The Canadian Rockies". Det var en takk for at jeg laget fotobok til alle etter vår fantastiske fjelltur. Hyggelig å se alle samlet igjen og si "ha det" til noen som skal reise hit og dit.
Fra venstre: Mary, Carol, Darleen, Glenda, meg, Rachel, Claire og Julie.

Vårtur fra Cypes Canyon til "M"

Strålende sol og over 20 plussgrader, markblomster i liene og hyggelig turfølge (Claire, Glenda og Sue) - bedre blir det ikke!  Dagens tur gikk fra Cypes Canyon sørover til "M", en 4 timers tur i variert terreng, men med fine stier. Det er ikke mye markblomster jeg kjenner igjen fra Norge her, men flott er det. I løpet av 1-2 uker vil hele fjellsiden være dekket av blomsterflor.  Noen blomster jeg kjenner igjen er asters og mahonia, men de er jo hageblomster hjemme i motsetning til her hvor de vokser vilt.

På utkikkspunktet etter oppstigningen fra Cypes Canyon

Her kan man gå videre til Baldy Mountain

Arrowleaf Balsam Root dekker snart hele fjellsiden

Utsikt over Bozeman med Spanish Peaks og Tobacco Root Mountains i bakgrunnen.

Her er flere av blomstene vi så på tur idag:

 

Glacier Lily

 

Monkshood

 

Spring Beauty


Mountain Daisy

Gutta på tur!

Idag dro Martin og kamerat Anders fra Grefsen på "roadtrip" i Utah, Calefornia, Arizona og Colorado. Anders kom på besøk for en uke siden og Martin tok sin siste eksamen på tirsdag, så nå har det gått i planlegging! Det viktigste var selvsagt souround stereoanlegg til bilen - 6 høytalere er installert!  Jeg har advart dem mot sheriffen i amerikanske småbyer hvis de kjører det anlegget på full guffe. Folk her er ikke vant til russefeiring-lydnivå!

Ellers har gutta planer om teltliv i diverse nasjonalparker og ellers billig overnatting. Bilen ble sponset med full tank bensin (100 liter) og alle forsikringer og ellers ble det litt mat til de første dagene og kyllingsalat og sjokoladekake som niste.  Vi krysser fingrene for at alt går bra!